Leserinnlegg i avisa

Her forrige dagen hadde jeg en ubehagelig tur med lissjponnien på vegen utenfor huset. Opplevelsen resulterte i et lesebrev som sto på trykk i dagens utgave av Trønder-Avisa.

Hva har jeg noensinne gjort deg?
Det er det jeg lurer på her jeg sitter, fortsatt kjenner jeg pulsen slå hakket for fort til at jeg kan kalle meg rolig. Det du gjorde i dag, gjorde meg redd. Du skremte meg – tenkte du på det? Så vidt jeg vet, har jeg aldri møtt deg, aldri snakket med deg, og aldri påført deg noen skade. Det er derfor jeg undres, og lurer på med hvilken rett du ser ut til å ønske å påføre meg skade.

Har du tenkt over, at en smal grusveg er den eneste plassen jeg har å gå på når jeg skal gå tur med hest og hund vinterstid? Har du tenkt på at jeg har like stor rett som deg til å ferdes etter vegen utenfor huset mitt? Har du tenkt på at vegen er ekstra smal fordi det er høye brøytekanter? Har du tenkt på at din adferd kan påføre mange mennesker og dyr smerte?

Dersom du, kjære sambygding og grisekjører hadde tenkt på alt dette, hadde du neppe kjørt slik du gjorde i dag. Det som derfor skremmer meg, er hva du tenker, der du flyr lavt forbi hest og kusk etter den smale vegen på Sjuramyra på Heistad. Hadde du kjørt like fort om jeg var et barn på sykkel? Det som skremmer meg, er at svaret mest sannsynlig er ”ja”.

Hva det sier om deg? Jeg skal ikke utdype det slik i all offentlighet – det er tross alt mange som leser denne blekka. Det det i hvertfall forteller meg, er at du ikke evner å ta hensyn til meg og dyra mine der vi ferdes langs vegen, en plikt du som bilfører har.

Jeg ber deg derfor innstendig om å senke farten til gangfart når du ved senere anledning passerer meg og dyra mine etter vegen på Sjuramyra. En lysegrå volvo vil dessuten la seg oppspore – bygda er ikke større……